En sårbar verdensvev
Kapittel 7 i "For sent i tide: Hånd- og hodebok for fellesskap og omstilling i krisenes tid"
Se innholdsfortegnelse og klikk deg inn på kapitlene som alt er publisert her.
Les om “For sent i tide”-føljetongen i innledningen til første kapittel her.
Les forrige kapittel her.
Pablo Servigne og Raphaël Stevens myntet termen kollapsologi i How Everything Can Collapse fra 2015. Kollapsologi har siden blitt et tverrfaglig forskningsfelt der stadig flere vitenskapelige perspektiver og forklaringsmodeller undersøker krisen vi står i, som dessverre ikke har én løsning, men mange små delsvar.1
Servigne og Stevens forstår og beskriver verdenssamfunnet som et enormt sammenkoblet nettverk, der energi, matproduksjon, transport og økonomi er gjensidig avhengige av hverandre. De forklarer hvordan problemer i én sektor raskt kan spre seg til andre, som en dominoeffekt. En energikrise kan for eksempel lamme den globale transportflyten. Når transporten stopper, svekkes både matproduksjon og helsevesen.
De bruker finanskrisen i 2008 som eksempel. Den startet med misligholdte boliglån i USA, men rammet hele det globale finanssystemet fordi risikable lån var pakket inn i komplekse finansielle produkter. Da boligmarkedet kollapset, trakk det med seg banker, kredittmarkeder og til slutt hele verdensøkonomien. Det som begynte som et snevert problem, førte til økonomisk uro på tvers av kontinenter.
En annen sårbarhet enn sammenvevingen av forskjellige sektorer, ligger i moderne «just-in-time»-systemer. I dag finnes det nesten ikke lagerkapasitet. Matforsyningen i mange storbyer varer bare noen dager. Hvis lagrene forsvinner, og dersom forsyningen utenfra svikter samtidig, kan kriser oppstå med forbløffende hastighet.
Joseph Tainter forteller, som jeg var inne på i kapittel 3, om hvordan en rekke samfunn har kollapset opp gjennom historien. Om kollapsen i Istanbul by i kjølvannet av første verdenskrig, da det osmanske riket falt, forklarer Tainter at det lå forlatte menneskelik i gatene, og råtne hestekadavre fløt uten at noen fjernet dem. Avløp fungerte ikke, og drikkevannet ble giftig. Kollapsen rammet Istanbul bare tre uker etter at myndighetene klappet sammen.
Spør deg selv: Hvor lenge fungerer samfunnet vårt dersom myndighetene mister styringsevnen, eller varer slutter å strømme inn i landet, eller strømforsyningen bryter sammen?
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oppgir tre årsaker til kollaps i matforsyning: etterspørselssjokk, tilbudssvikt eller logistikkbrist. Mange vil huske at dopapir (av alle ting) ble revet ut av butikkhyllene raskere enn man klarte å fylle på da Norge stengte ned i koronapandemien. Det er bare en mild forsmak på hva som kan komme. Direktoratet har syv dager som horisont for sine vurderinger. Hvis ikke de kritiske systemene er oppe og går igjen etter syv dager, er krisen et faktum, og vil eskalere raskt. Ingen lagre kan altså erstatte forsyningskjedene som er blodårene i den globale organismen dersom drivstofftilgang, matproduksjon og strømtilførsel snurpes igjen.
En kollaps vil likevel sannsynligvis ikke ta form av én dramatisk hendelse. Se heller for deg en kombinasjon av brå og gradvise endringer. Noen kriser merkes umiddelbart, som matmangel og økonomisk grunnstøting. Andre utspiller seg i det skjulte, slik som vippepunkter i naturen: Når vi endelig får øye på dem, er det for sent å handle.
Allerede har flere steder i verden brutt sammen. Land som Somalia, Syria og Haiti — for ikke å nevne Gaza — lever med konsekvensene av ødelagte samfunnsstrukturer, mens privilegerte områder som Norge foreløpig opprettholder kompleksiteten.
Men ingen er immune.
Jo mer sammenkoblet verden er, desto større er risikoen for at kriser sprer seg.
Noe som kan sette i gang en kollaps er effekten klimaendringene har på forsikringsbransjen. Günther Thallinger, styremedlem i Allianz, et av verdens største forsikringsselskaper, gikk ut og advarte mot dette tidligere i år. Advarselen fikk stor oppmerksomhet, nettopp fordi det ikke var en klimaforsker, men en representant for en av kjerneinstitusjonene i kapitalismemaskinen, som malte fanden på veggen.
Ifølge Thallinger forekommer det allerede i dag at hus og eiendommer som før var uhyre lukrative, blir verdiløse fordi de ikke kan forsikres lenger. Vi så dette i Los Angeles etter brannene i 2024. I LA ble bildet dessuten ekstra grelt fordi rikdommen i enkelte bydeler var overveldende før brann-infernoet. Etterpå var det bare aske igjen.
Når hus, varer og fabrikker ikke kan forsikres, kan de heller ikke belånes. Og når bankene ikke lenger gir huskjøpere og investorer lån ...
Vips, premisset for den globale økonomien er vekk.
Samtidig gir nedgangen rom for handling. I hvert fall så lenge den ikke går for raskt. Mellom dagens hyperkomplekse samfunn og fullstendig kollaps, har vi muligheter til å bygge mer robuste systemer.
Det er også viktig å huske at selv om situasjonen er kritisk, kan naturen komme seg raskt når vi gir den rom. Rewilding-prosjekter rundt om i verden viser hvordan naturlandskaper blomstrer på overraskende kort tid hvis vi mennesker tar et skritt tilbake.
Dokumentarfilmen Fools and dreamers forteller om naturreservatet Hinewai på New Zealand. Rundt 1900 var 99 prosent av øyas naturlige habitater og økosystemer ødelagt av mennesker. Men etter 30 års nitidig og tålmodig arbeid med Hinewai, har stedet blitt en oase av sunn og frisk hjemmehørende natur. Hvis man bestemmer seg, er det mulig!
Biologen Edward O. Wilson mener naturens egen helende kraft er det beste kortet vi mennesker har for fremtiden. Han mener vi må sette av halve jordkloden, og la naturen her være helt i fred for menneskelig inngripen.
Da vil jorda selv starte helningsprosessen.
Les neste kapittel her.
I tide – hva kan vi gjøre?
Når alt henger sammen med alt, kan små forstyrrelser velte hele systemet. Men det betyr samtidig at små forsyningssentraler kan hjelpe mye dersom vi har vært forutseende og bygd dem i tide.
👉 I Håndboken finner du forslag til hvordan lokalsamfunn kan være buffere mot globale sjokk. Ved å dyrke mat, lagre vann, utvikle lokal helsekompetanse og fordele ressurser rettferdig, kan vi skape egne noder i verdensveven – mer fleksible og solide enn de sentraliserte systemene.
Se: «Utdanning og helse: To grunnpilarer», «Materiallagring, deling og gjenbruk» og «Kultur og sosial organisering: Limet i samfunnet»
Kartlegg hva du, vennene dine, og naboene har tilgang på: vann, mat, strøm, medisiner. Og ikke minst: kunnskap.
Om prosjektet
For sent i tide: Fellesskap og omstilling i krisenes tid er resultatet av årevis med lesing, skriving og aktivisme, kort og godt forsøk på å forstå de enorme problemene vi står i.
Men det er også en bok om løsninger. Derfor består den av to deler:
– Hodeboken: om klima, natur, energi, sammenbrudd og systemisk sårbarhet.
– Håndboken: om motkraft, jord, fellesskap, lokal mat, lavteknologi og menneskelig styrke.
Jeg kommer til å publisere kapitlene med korte intervaller gjennom sommeren. Først får du sort realisme, deretter får du oppskriften på handlekraft, mening og fellesskap.
Heng på!
Neste post publiseres 9. juli:
Der kan du lese …
Kapittel 8: Matkrise. Et scenario
Abonner på nyhetsbrevet, så får du de neste kapitlene rett i innboksen.
Hvis denne teksten traff deg – del den gjerne videre. Jeg er ikke på sosiale medier, så deling er den eneste måten denne digitale boka kan finne vei til flere.
Husk: Vi er ikke alene. Men vi har dårlig tid.
Forhåpentligvis er det ikke for sent å være ute i tide.
Referanser til kapitlet:
Carrington, D. (2025, april 3). Climate crisis on track to destroy capitalism, warns top insurer. The Guardian. https://www.theguardian.com/environment/2025/apr/03/climate-crisis-on-track-to-destroy-capitalism-warns-allianz-insurer
Fools and dreamers: Regenerating a Native Forest. (2019, juli 28). [Videoopptak]. Happen Films.
Samfunnets kritiske funksjoner: Hvilken funksjonsevne må samfunnet opprettholde til enhver tid? (u.å.). Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. https://www.dsb.no/siteassets/rapporter-og-publikasjoner/rapporter/kiks-2_januar.pdf
Servigne, P., & Stevens, R. (2020). How everything can collapse: A manual for our times (A. Brown, Overs.). Polity.
Wilson, E. O. (2016). Half-earth: Our planet’s fight for life (First edition). Liveright Publishing Corporation, a division of W.W. Norton & Company.
En annen kjent kollapsolog er Jem Bendell, tidligere professor i bærekraftig ledelse. I 2018 publiserte han artikkelen Deep Adaptation, der han hevder at natur- og samfunnskollaps er sannsynlig, antagelig uungåelig, og at det haster med å tilpasse seg mentalt og praktisk. I artikkelen peker Bendell på risikoen for uforutsigbare, eskalerende og selvforsterkende klimaendringer – som metanutslipp fra Arktis – og advarer mot illusjonen om at vi fortsatt kan «fikse» situasjonen. I stedet inviterer han medborgerne til dyp tilpasning til en ny verdensorden. For å tilpasse oss situasjonen, må vi begynne med å tenke nøye gjennom fire spørsmål:
Hva vil vi bevare?
Hva må vi gi slipp på?
Hva kan vi gjenopprette?
Hva må vi forsone oss med?
Spørsmålene danner kjernen i Bendells budskap om at ekte omstilling starter med en erkjennelse av tap og begrensning. Jeg synes spørsmålene er en god inngang til å meditere og reflektere over hvordan fremtiden kan bli. Hva vil det ikke koste meg noe særlig å gi slipp på? Antagelig ganske mye. Hva kan jeg gjenopprette av fortidens kunnskaper og praksiser, og hva vil jeg bevare? “For sent i tide” er et tentativt svar på hva jeg ønsker å bevare og gjeopprette, og hva jeg føler jeg kan gi slipp på. For min del virker det innlysende at vi ønsker å bevare fellesskap, respekt og omtanke, men kan ofre en del materielle goder.
Å tenke over Bendells spørsmål, er på en måte å sette i gang forsoningsarbeidet.