«Alle land kan vente forbedringer i materiell levestandard og livskvalitet, også i en verden som er tre grader varmere.» Dette hevder siviløkonomen Øystein Sjølie i Morgenbladet. Mon det?
Den manglende kunnskapen og innsikten hos Sjølie begynner å fremstå like trist som komisk egentlig. Skremmende at han faktisk ikke klarer å se dette selv, eller at noen rundt sier i fra. Lurer på om han prøver å være Norges svar på Bjørn Lomborg. Alt han skriver om klima er en grumsete cocktail av hybris og Dunning-Kruger effekten.
Tror du IPCC spår at en gjennomsnittlig verdensborger vil ha det vanskeligere om 80 år dersom temperaturen stiger med 3 grader enn det dagens gjennomsnittlige verdensborger har det, også hensyntatt alminnelig velstandsvekst (særlig i dagens fattigste land)? Det ville i tilfelle ville være stikk motsatt av min konklusjon. Sitatene du trekker frem kan tolkes slik, men de må på ingen måter gjøre det. De kan også tolkes slik jeg tolker dem, at klimaendringer vil bidra til større problemer på flere områder, men at alminnelig velstandsvekst (særlig i dagens fattigste land) vil mer enn oppveie dette.
Hadde vi ikke over flere tusen år redusert naturens egen evne til å ta opp og lagre CO2 fra atmosfæren ville situasjonen vært annerledes. Men i tillegg har vi også valgt å grave/pumpe opp og brenne gjennom flere hundre millioner år gammelt "fossilt sollys" i form av karbon, flere titalls millioner ganger raskere enn det ble omdannet ved hjelp av fotosyntese og geologiske prosesser.
Naturen er sjanseløs til å ta opp mengden karbon vi slipper ut, for ikke bare er kapasiteten redusert; vi tilfører jo 40 milliarder tonn ekstra i året, karbon som har vært utelatt fra karbonkretsløpet i flere hundre millioner år.
Derfor akkumulerer det i atmosfæren og det er fint lite vi kan gjøre med det. Vi kan slutte å slippe ut så mye karbon, men det innebærer først og fremst å gi opp økonomisk vekst. Så lenge denne veksten forblir vårt øvre mål vil ikke utslippene kunne gå ned, for det krever å brenne mer energi for å konvertere mer av naturen om til tall som skal vokse eksponentielt for evig. Fysikk er noe dritt. Man skulle vært økonom, for da kan man se bort fra sånt tull.
Dessuten har vel en del klimaforskere også en lengre tidshorisont enn 2100. Allerede snakkes det om at Grønlandsisen har nådd vippepunktet. Den vil ikke være ferdig smeltet i 2100, men fortsette å smelte i flere hundre år, noe som vil medføre at flere av de største byene i verden blir ubeboelige. Fortsetter BNP å øke da også? Hvor langt inn i fremtiden ser du? Hvor mange vippepunkter har du regnet inn?
Hei. Jeg tror særlig ikke-lineære effekter som Stefan Rahmstorp skriver om, f.eks. smelting av Grønland, bremset Amoc, osv., gjør det helt umulig å beregne - og derfor veldig farlig å begi seg inn på.
At han og IPCC mener at hvis verden blir 3 grader varmere innen feks 2100, så vil skadene det medfører på ulike områder være så alvorlige at alminnelig vekst ikke vil være nok til å utlikne dette? Hvorfor sier de ikke dette i klartekst da?
Den andre artikkelen sier jo at det vil være billigere å forhindre oppvarming enn å bøte på skadene. Jeg hadde trodd den skulle være mer interessant for deg, siden den handler om økonomi. Ellers er jeg på linje med kommentaren under. Det blir jo umulig å regne på økonomi hvis selve datagrunnlaget er uforutsigbart, noe de ikke-lineære konsekvensene nettopp peker på. Og det er kanskje derfor Rahmstorp ikke har sagt noe spesifikt om BNP (som jeg har fått med meg, i hvert fall), altså fordi det er umulig å si noe sikkert om. Konsekvensene for natur og klima er mye sikrere.
Konsekvensene for klimaet er det enkleste ja. Men det vi, i alle fall jeg, er interessert i er jo konsekvensene for menneskene av disse klimaendringene. Men vi er i alle fall enige om at Rahmstorp ikke siser livet for gjennomsnittsmennesket blir dårligere om 100 år.
For "alminnelig vekst" i år 2100 vil det kreve at vi dobler forbruket vårt av energi og ressurser minst to ganger fra dagens; altså skal vi brenne gjennom mer enn 4x så mye energi for å tygge oss gjennom mer enn 4x så mye natur for å oppnå denne veksten. Det går ikke an. Eksponentiell vekst stopper av seg selv, uansett hva økonomenes ekkokammer måtte hevde.
Du veier velstandsvekst opp mot ødelagt natur. Det er jo en helt håpløs øvelse. Velstandsvekst vokser dypest sett ut av intakt natur. Du hopper alltid over rotårsaken. Og da kan man jo selvsagt få de svar man ønsker …
Den manglende kunnskapen og innsikten hos Sjølie begynner å fremstå like trist som komisk egentlig. Skremmende at han faktisk ikke klarer å se dette selv, eller at noen rundt sier i fra. Lurer på om han prøver å være Norges svar på Bjørn Lomborg. Alt han skriver om klima er en grumsete cocktail av hybris og Dunning-Kruger effekten.
Jeg tror han vet en del, men at ønsket om å være kontrær forblinder ham.
Takk for oppmerksomhet.
Tror du IPCC spår at en gjennomsnittlig verdensborger vil ha det vanskeligere om 80 år dersom temperaturen stiger med 3 grader enn det dagens gjennomsnittlige verdensborger har det, også hensyntatt alminnelig velstandsvekst (særlig i dagens fattigste land)? Det ville i tilfelle ville være stikk motsatt av min konklusjon. Sitatene du trekker frem kan tolkes slik, men de må på ingen måter gjøre det. De kan også tolkes slik jeg tolker dem, at klimaendringer vil bidra til større problemer på flere områder, men at alminnelig velstandsvekst (særlig i dagens fattigste land) vil mer enn oppveie dette.
Konklusjonen er kanskje: Ja. Mest sannsynlig treffer vi 3 grader. Men trenger vi å fremstille det som noe vi skal ønske oss?
Hadde vi ikke over flere tusen år redusert naturens egen evne til å ta opp og lagre CO2 fra atmosfæren ville situasjonen vært annerledes. Men i tillegg har vi også valgt å grave/pumpe opp og brenne gjennom flere hundre millioner år gammelt "fossilt sollys" i form av karbon, flere titalls millioner ganger raskere enn det ble omdannet ved hjelp av fotosyntese og geologiske prosesser.
Naturen er sjanseløs til å ta opp mengden karbon vi slipper ut, for ikke bare er kapasiteten redusert; vi tilfører jo 40 milliarder tonn ekstra i året, karbon som har vært utelatt fra karbonkretsløpet i flere hundre millioner år.
Derfor akkumulerer det i atmosfæren og det er fint lite vi kan gjøre med det. Vi kan slutte å slippe ut så mye karbon, men det innebærer først og fremst å gi opp økonomisk vekst. Så lenge denne veksten forblir vårt øvre mål vil ikke utslippene kunne gå ned, for det krever å brenne mer energi for å konvertere mer av naturen om til tall som skal vokse eksponentielt for evig. Fysikk er noe dritt. Man skulle vært økonom, for da kan man se bort fra sånt tull.
Dessuten har vel en del klimaforskere også en lengre tidshorisont enn 2100. Allerede snakkes det om at Grønlandsisen har nådd vippepunktet. Den vil ikke være ferdig smeltet i 2100, men fortsette å smelte i flere hundre år, noe som vil medføre at flere av de største byene i verden blir ubeboelige. Fortsetter BNP å øke da også? Hvor langt inn i fremtiden ser du? Hvor mange vippepunkter har du regnet inn?
Hei. Jeg tror særlig ikke-lineære effekter som Stefan Rahmstorp skriver om, f.eks. smelting av Grønland, bremset Amoc, osv., gjør det helt umulig å beregne - og derfor veldig farlig å begi seg inn på.
Dette var et ja-nei-spørsmål. Du påstår at Rahmstorp konkluderer stikk motsatt av meg. Vil du ikke svare skikkelig fordi du frykter svaret?
Jeg mener at Rahmstorp uten tvil mener at vi stoppe utslippene for å unngå tre grader oppvarming. Svaret er ja.
At han og IPCC mener at hvis verden blir 3 grader varmere innen feks 2100, så vil skadene det medfører på ulike områder være så alvorlige at alminnelig vekst ikke vil være nok til å utlikne dette? Hvorfor sier de ikke dette i klartekst da?
Den andre artikkelen sier jo at det vil være billigere å forhindre oppvarming enn å bøte på skadene. Jeg hadde trodd den skulle være mer interessant for deg, siden den handler om økonomi. Ellers er jeg på linje med kommentaren under. Det blir jo umulig å regne på økonomi hvis selve datagrunnlaget er uforutsigbart, noe de ikke-lineære konsekvensene nettopp peker på. Og det er kanskje derfor Rahmstorp ikke har sagt noe spesifikt om BNP (som jeg har fått med meg, i hvert fall), altså fordi det er umulig å si noe sikkert om. Konsekvensene for natur og klima er mye sikrere.
Konsekvensene for klimaet er det enkleste ja. Men det vi, i alle fall jeg, er interessert i er jo konsekvensene for menneskene av disse klimaendringene. Men vi er i alle fall enige om at Rahmstorp ikke siser livet for gjennomsnittsmennesket blir dårligere om 100 år.
Hadde du lenke til den artikkelen?
For "alminnelig vekst" i år 2100 vil det kreve at vi dobler forbruket vårt av energi og ressurser minst to ganger fra dagens; altså skal vi brenne gjennom mer enn 4x så mye energi for å tygge oss gjennom mer enn 4x så mye natur for å oppnå denne veksten. Det går ikke an. Eksponentiell vekst stopper av seg selv, uansett hva økonomenes ekkokammer måtte hevde.
Du veier velstandsvekst opp mot ødelagt natur. Det er jo en helt håpløs øvelse. Velstandsvekst vokser dypest sett ut av intakt natur. Du hopper alltid over rotårsaken. Og da kan man jo selvsagt få de svar man ønsker …