Livets korridor
"For sent i tide: Hånd- og hodebok for omstilling og fellesskap i krisenes tid" publiseres som føljetong på Substack sommeren 2025. Dette er andre kapittel i hodeboken.
“For sent i tide: Hånd- og hodebok for fellesskap og omstilling i krisenes tid” beskriver knipa verdens befolkning står i enten vi kriger eller samarbeider. Dette er sakene vi burde vende oppmerksomheten mot, ikke å male fiendebilder og hisse til krig.
Men “For sent i tide” er ikke bare en diagnose og krisebeskrivelse. Boka er også en brukermanual for en bedre hverdag, og som følge derav: en bedre fremtid.
Del 1, Hodeboken, undersøker og beskriver knipa vi står i. Del 2, Håndboken, forklarer hva vi kan og bør gjøre.
Kapitlene publiseres omtrent annenhver dag i juli 2025. Det blir mye elendighet de første ukene, men hold ut, heng på, for i håndboken skinner det et mulighetenes og fellesskapets lys.
Kanskje er det ikke for sent å være ute i tide?
Sist i hvert kapittel i hodeboken er det en liste med forslag til ting DU kan gjøre HER og NÅ. Det kanskje redder ikke verden, men er likevel én positiv ting på den store vektskåla.
Du kan se innholdsfortegnelsen og klikke deg inn på kapitlene som allerede er publisert her.
Les forrige kapittel her.
Økonomen William Stanley Jevons formulerte i 1866 dilemmaet menneskeheten sto overfor etter at vi hadde funnet fossile energikilder. Den nærmest magiske kraften ga oss:
(…) et valg mellom kortvarig storhet eller lengre middelmådighet.1
Uten å tenke oss om valgte vi kortvarig storhet. Men hva betyr det? Hva er på andre siden? Hva kommer etter den fantastiske, men kortvarige storheten vi har unnet oss?
I jordsystem-vitenskapen forskes det blant annet på jordas vippepunkter, det vil si grenser som, hvis de passeres, utløser kaskader av endringer vi ikke kan kontrollere.
Amazonas regnes som et av de mest kritiske vippepunktene. Hvis regnskogen forvandles til tørr savanne, vil den ikke lenger binde karbon, men heller frigi det.
Andre faretruende grenser er smeltingen av Grønlandsisen og Vest-Antarktis, som kan påvirke havstrømmene i Atlanterhavet og endre temperatur- og nedbørsmønstre globalt.
Et annet vippepunkt er permafrosten. Permafrosten binder karbon og metan, og hvis den tiner, innebærer det en sjokkfrigjøring som forsterker oppvarmingen eksplosivt, slik jeg skrev om i forrige kapittel, “A One-Two Carbon Punch. Tre masseutryddelser.”
Det mest urovekkende med vippepunkter, er at de henger sammen som dominobrikker. Smelter Grønlandsisen, kan det svekke Atlanterhavsstrømmen, som igjen kan forårsake tørke i Amazonas, og så videre. Dersom vi krysser bare ett vippepunkt, for eksempel nedsmeltingen av Grønlandsisen2, risikerer vi å ha satt i gang en kjedereaksjon som ikke kan stanses.
Men dette er likevel det aller mest skremmende: I kvartærtiden, som forskerne kaller epoken som har forløpt de siste tre millioner årene, har klimaet på jorda riktignok vekslet mellom kalde istider og varmere perioder, slik mange klimaskeptikere liker å påpeke, men temperaturen har likevel aldri vært over to grader høyere enn i førindustriell tid.
Dette stabile klimaregimet har vært forutsetningen for menneskets utvikling. De tre millioner årene før oss kaller professor Johan Rockström «Livets korridor», et smalt temperaturbelte som ga betingelser for å dyrke mat og bygge komplekse samfunn.
Nå er vi i ferd med å forlate Livets korridor. Før mente mange forskere at terskelen for å krysse kritiske vippepunkter lå ved fem grader over førindustrielt nivå. I dag mener mange imidlertid at den ligger så lavt som 1,5 til 2 grader. Dit er vi på vei i rekordfart.
Hvis vi regner inn de innbakte utslippene, er vi der så å si allerede.
Jeg anbefaler å se TED-forelesningen til Johan Rockström, i tillegg til filmen Climate Extremes for å forstå disse konseptene bedre enn den magre innsikten du får i dette kapitlet.
Når temperaturen stiger over 2 grader høyere enn førindustriell tid, er vi i ukjent territorium. Ingen vet hva som vil skje. Men historien om perm-trias- og PETM-masseutryddelsene, som jeg skrev om i forrige kapittel, gir oss noen holdepunkter.
The 2024 state of the climate report: Perilous times on planet Earth, publisert i 2024 av en rekke av de mest toneangivende forskerne på jordsystemer, klimaendringer og miljøødeleggelse, men også samfunnsforskere, setter katastrofene i sammenheng.
I rapporten står det:
Klimakrise er ikke et isolert problem. Global oppvarming, om enn katastrofal, er bare ett aspekt av en dyp polykrise som inkluderer miljøforringelse, økende økonomisk ulikhet og tap av biologisk mangfold. Klimaendringer er et iøynefallende symptom på et dypere systemisk problem: økologisk overskridelse, der menneskelig konsum overgår jordens evne til å regenerere.
Situasjonen er dyster. Men dypøkologen Arne Næss, som var tidlig ute med å forstå alvoret, forsøkte å minne allmennheten om at krisen vi står i også er et mulighetsrom.
Ifølge Næss må vi bevege oss fra et menneskesentrert til et naturinkluderende perspektiv på verden og livet. Kast en stein i vannet og se hvordan bølgene beveger seg utover. Bruk dette bildet til å trene opp perspektivet ditt. Se verden, ikke bare fra den innerste ringen der du selv står. Se verden fra perspektivet til de ytterste ringene, der mikrober, jordarter, grizzlybjørner, fisk, fugler, reptiler, lufta og vi selv eksisterer sammen.
Dette er verden slik den faktisk er, noe klimaendringer, naturtap, for ikke å nevne pandemien, med all tydelighet viser oss. Vi er alle forbundet, enten vi liker det eller ikke.
Perspektivendringen Arne Næss tar til orde for trenger ikke være et tap. Den kan også gi livet en dypere mening og skape glede. Kanskje ligger nettopp her muligheten for oss moderne mennesker: Å gjenoppdage sameksistensen med alt livet vi faktisk er del av?
Neste kapittel er publisert. Les det her.
I tide – hva kan vi gjøre?
Vi er i ferd med å forlate «Livets korridor» – det stabile klimaregimet som har gjort sivilisasjonen mulig. Jo lenger vi venter med å gjøre noe, desto vanskeligere blir det å vende tilbake.
👉 I Håndboken viser jeg hvordan lokalt fellesskap, energinedtrapping og smartere ressursbruk gjør oss mindre sårbare i en ustabil verden. Ved å trene praktiske ferdigheter, redusere avhengighet og bygge sosial samkraft, får vi fotfeste når alt vakler.
Se: «Motstandskraft: motkraft, bærekraft, samkraft», «Energinedtrapping» og «Kultur og sosial organisering: Limet i samfunnet»
Enten du bor i blokk, rekkehus eller enebolig: Prøv å snakke med en av naboene dine om tankene du har om fremtiden. Husk: Fellesskap begynner med menneskemøter.
Om prosjektet
For sent i tide: Fellesskap og omstilling i krisenes tid er resultatet av årevis med lesing, skriving og aktivisme, kort og godt forsøk på å forstå de enorme problemene vi står i.
Men det er også en bok om løsninger. Derfor består den av to deler:
– Hodeboken: om klima, natur, energi, sammenbrudd og systemisk sårbarhet.
– Håndboken: om motkraft, jord, fellesskap, lokal mat, lavteknologi og menneskelig styrke.
Jeg kommer til å publisere kapitlene med korte intervaller gjennom sommeren. Først får du sort realisme, deretter får du oppskriften på handlekraft, mening og fellesskap.
Heng på!
Neste post publiseres 30. juni:
Der kan du lese …
Kapittel 3: Samfunnskollaps. Hvordan og hvorfor?
Abonner på nyhetsbrevet, så får du de neste kapitlene rett i innboksen.
Hvis denne teksten traff deg – del den gjerne videre. Jeg er ikke på sosiale medier, så deling er den eneste måten denne digitale boka kan finne vei til flere.
Husk: Vi er ikke alene. Men vi har dårlig tid.
Forhåpentligvis er det ikke for sent å være ute i tide.
Referanser til kapittelet:
Hagens, N. (u.å.). Johan Rockström: “Planetary Boundaries: Exceeding Earth’s Safe Limits” (134) [Kringkasting]. https://www.thegreatsimplification.com/episode/134-johan-rockstrom
Næss, A. (u.å.). The Deep Ecology Movement: Some Philosophical Aspects. Open Air Philosophy. Hentet 21. mars 2025, fra chrome-extension://efaidnbmnnnibpcajpcglclefindmkaj/https://openairphilosophy.org/wp-content/uploads/2019/02/OAP_Naess_Deep_Ecology_Movement.pdf
OoS Pictures (Regissør). (2024, oktober 25). Climate Extremes (Full Documentary) [Videoopptak].
Pontes, G. M., & Menviel, L. (2024). Weakening of the Atlantic Meridional Overturning Circulation driven by subarctic freshening since the mid-twentieth century. Nature Geoscience. https://doi.org/10.1038/s41561-024-01568-1
Rosser, J. P., Winkelmann, R., & Wunderling, N. (2024). Polar ice sheets are decisive contributors to uncertainty in climate tipping projections. Communications Earth & Environment, 5(1), 702. https://doi.org/10.1038/s43247-024-01799-5
United Nations Environment Programme, Olhoff, A., Bataille, C., Christensen, J., Den Elzen, M., Fransen, T., Grant, N., Blok, K., Kejun, J., Soubeyran, E., Lamb, W., Levin, K., Portugal-Pereira, J., Pathak, M., Kuramochi, T., Strinati, C., Roe, S., & Rogelj, J. (2024). Emissions Gap Report 2024: No more hot air … please! With a massive gap between rhetoric and reality, countries draft new climate commitments. United Nations Environment Programme. https://doi.org/10.59117/20.500.11822/46404
Wunderling, N., Donges, J. F., Kurths, J., & Winkelmann, R. (2021). Interacting tipping elements increase risk of climate domino effects under global warming. Earth System Dynamics, 12(2), 601–619. https://doi.org/10.5194/esd-12-601-2021
Jevons er for øvrig kjent for det såkalte Jevons paradoks. Jevons paradoks sier at energieffektivisering innebærer høyere, ikke redusert, energiforbruk. Årsaken er at mer effektivt energiforbruk øker etterspørselen. For eksempel er en mer effektiv bilmotor billigere å kjøre med enn en ineffektiv motor, derfor blir biler billigere og flere kjøper dem, og de kjører også fortere. Jevons paradoks har full støtte i historiske data. Gang på gang har vi effektivisert teknologien, men forbruket har likevel steget rett til værs.
Johan Rockström og andre klimaforskere mener grensen for en irreversibel nedsmelting av Grønlandsisen kan ligge så lavt som mellom 1,5 og 2 grader.