Om krigen i Ukraina

Dikt etter «Om kriget i Vietnam» av Göran Sonnevi (1965).

“Om krigen i Ukraina” er et leilighetsdikt inspirert av Göran Sonnevis legendariske dikt “Om kriget i Vietnam”. Diktet til Sonnevi gikk rett inn i det svenske ordskiftet og var med å endre opinionen i Sverige. Du kan lese diktet hans her.

Göran Sonnevi. (2021, September 5). In Wikipedia. https://no.wikipedia.org/wiki/G%C3%B6ran_Sonnevi

OM KRIGEN I UKRAINA

Tåka er klistret til åsryggen over Gjerrebogen.

Hustakene speiler seg i ensfarget dis.

Spiret på Moss kirke pirker i den hvite boka

dokumentene av hvit støy.

Småbarn strømmer til skolen foran huset mitt

føtter, armer, stemmer, liv

en fotball spretter.

På skjermen bak den sprukne beskyttelsesplasten

inni coveret av baltic blue leather

går Xi Jinping ned trappa fra

Air Chinas Boeing 747

på besøk i Moskva hos sin nærmeste venn.

Naboen triller sykkelen ut av garasjen.

Kommer aldri våren? roper han lett.

Jeg sjekker postkassa, det er ingenting.

Hvor mange ganger har jeg sjekket telefonen

mens jeg skrev dette diktet?

Bredden av elven Bakhmutka i Bakhmut by er

a killing zone, likene hoper seg opp i hauger.

Barn skilles fra foreldrene og fraktes inn i stor-riket

langs toglinjer ikke noe rasjonale kan følge.

Jeg synes jeg hører kvinnegråt:

Mødre holdt fanget i skur, tvunget til å være nakne.

I morges publiserte FNs klimapanel

den siste rapporten som vil bli utgitt mens

verden ennå kan nå 1,5-gradersmålet.

Sola er ikke engang et litt lysere felt i tåka.

Jeg henger etter beina over et grått hav og venter på å falle.

Naboen på baksiden, en gammel mann som bor alene

skal ikke ligge med beina ut av busken

og et størknet kulehull i hodet.

Jentene diagonalt over veien skal ikke bli voldtatt

iflg. doktrinen om maksimal ødeleggelse.

Nummenheten overfor andres smerte er en borgerplikt.

Her hvor jeg bor – i Moss og omegn – er det ingen

som leser Putins avhandling om slavisk historie

eller Colin Powells smoking gun i Irak

som (noe annet enn) forsøk på å manipulere fremtiden.

Krigens dokumenter er ikke hvitbøker

men drømmer som drypper av kroppsvarmt blod.

Gjerrebogen har forsvunnet i tett dis.

Kirkespiret over byen er borte i den hvite tåka.

Bare det som er nærmest meg har konturer.

En skjære letter fra bjørkekrona og flakser over veien.

Biden snublet i flytrappa og falt nesten i bakken.

Putin og Xi spiste pavlova til dessert.

Er tåkelyset drømmenes skremmende klarsyn?

Her er jorda barna skal arve.

Åtte milliarder ønsker samsvar mellom problem og løsning.

Tanken som er så uutholdelig for Putin, Xi og Biden/Trump.