Om krigen i Ukraina
Dikt etter «Om kriget i Vietnam» av Göran Sonnevi (1965).
“Om krigen i Ukraina” er et leilighetsdikt inspirert av Göran Sonnevis legendariske dikt “Om kriget i Vietnam”. Diktet til Sonnevi gikk rett inn i det svenske ordskiftet og var med å endre opinionen i Sverige. Du kan lese diktet hans her.
OM KRIGEN I UKRAINA
Tåka er klistret til åsryggen over Gjerrebogen.
Hustakene speiler seg i ensfarget dis.
Spiret på Moss kirke pirker i den hvite boka
dokumentene av hvit støy.
Småbarn strømmer til skolen foran huset mitt
føtter, armer, stemmer, liv
en fotball spretter.
På skjermen bak den sprukne beskyttelsesplasten
inni coveret av baltic blue leather
går Xi Jinping ned trappa fra
Air Chinas Boeing 747
på besøk i Moskva hos sin nærmeste venn.
Naboen triller sykkelen ut av garasjen.
Kommer aldri våren? roper han lett.
Jeg sjekker postkassa, det er ingenting.
Hvor mange ganger har jeg sjekket telefonen
mens jeg skrev dette diktet?
Bredden av elven Bakhmutka i Bakhmut by er
a killing zone, likene hoper seg opp i hauger.
Barn skilles fra foreldrene og fraktes inn i stor-riket
langs toglinjer ikke noe rasjonale kan følge.
Jeg synes jeg hører kvinnegråt:
Mødre holdt fanget i skur, tvunget til å være nakne.
I morges publiserte FNs klimapanel
den siste rapporten som vil bli utgitt mens
verden ennå kan nå 1,5-gradersmålet.
Sola er ikke engang et litt lysere felt i tåka.
Jeg henger etter beina over et grått hav og venter på å falle.
Naboen på baksiden, en gammel mann som bor alene
skal ikke ligge med beina ut av busken
og et størknet kulehull i hodet.
Jentene diagonalt over veien skal ikke bli voldtatt
iflg. doktrinen om maksimal ødeleggelse.
Nummenheten overfor andres smerte er en borgerplikt.
Her hvor jeg bor – i Moss og omegn – er det ingen
som leser Putins avhandling om slavisk historie
eller Colin Powells smoking gun i Irak
som (noe annet enn) forsøk på å manipulere fremtiden.
Krigens dokumenter er ikke hvitbøker
men drømmer som drypper av kroppsvarmt blod.
Gjerrebogen har forsvunnet i tett dis.
Kirkespiret over byen er borte i den hvite tåka.
Bare det som er nærmest meg har konturer.
En skjære letter fra bjørkekrona og flakser over veien.
Biden snublet i flytrappa og falt nesten i bakken.
Putin og Xi spiste pavlova til dessert.
Er tåkelyset drømmenes skremmende klarsyn?
Her er jorda barna skal arve.
Åtte milliarder ønsker samsvar mellom problem og løsning.
Tanken som er så uutholdelig for Putin, Xi og Biden/Trump.
Dreams are real, they happen
in the mind
Takk for Sonnevies dikt og ditt eget, Agnar.