Laks

Enhver likhet med virkeligheten er tilfeldig og utilsiktet. Eller tilsiktet og uheldig, som Fløgstad kunne ha skrevet.

Laks (/læks/), slangord om pengesummen tusen norske kroner, da som regel om den konkrete artefakten en tusenlapp (seddel), som i: Kan du låne meg en læks, eller: Her har du en læks. Etymologisk opphav er laks (fra norrønt lax), nærmere bestemt atlanterhavslaksen (salmo salar), en anadrom fisk i laksefamilien med sølvglinsende kropp. Fra 1970-tallet ble det i Norge drevet oppdrett på laksen. Næringen har opplevd flere økonomiske boomer, og det antas at koblingen mellom ekstrem rikdom i laksenæringen og den norske valutaens aller største seddel er slangordets opprinnelse.

Prolog til en kriminalroman: fra et medieoppslag

Midtvinters 2021 druknet en kjent norsk miljøverner i et vann utenfor Bergen, idet han prøvde å redde familiens hund som hadde gått gjennom isen, men, dum som han var, selv havnet i det iskalde vannet. Miljøverneren var en kontroversiell figur. Rundt om i de norske hjem trakk nok en del på smilebåndet ved tanken på at han nå hadde falt for eget grep, nemlig en komplett irrasjonell oppvurdering av alt levende (en skabbete kjøter i dette tilfellet). Miljøverneren hadde i flere tiår vært en ekkel kløe, rett og slett en sur og jævlig svie for alle som drev med en eller annen form for (nødvendig!) utvinning av naturressurser. Men ikke bare det, han hadde også ført blitzkrig mot mobiltelefoner og wifi, og var nærmest en slags Messias for de el-overfølsomme. Alt det var mulig å være mot, det var han MOT. Kort sagt fyrte han løs i hytt og gevær. Og den som skyter med hagl, treffer innimellom blink. I flere år hadde miljøverneren ført et korstog mot norsk lakseoppdrett, enhver anledning hadde han brukt til å sverte og drite ut norsk laks. Overalt hvor de var dumme nok til å la den fæle miljøverneren komme til orde, som til alt overmål snakket på et brautende bergensk, la han villig ut om miljøgifter, antibiotika, fiskehelse, næringsinnhold, med den irriterende stemmen sin, i beste sendetid i enorme markeder som Frankrike, Russland og Kina, som om han var en ekspert. Ifølge den bergenske besserwisseren var absolutt ALT galt med norsk laks: Fôret gjorde laksen direkte giftig for forbrukerne, lusebekjempelsen var rækklæss, dyrehelsen forferdelig, og så videre, og så videre. Dette var en sånn fyr du overhodet ikke vil ha på festen, men som du heller ikke helt vet hvordan du skal få kastet ut. Fyren anmeldte lakseoppdrettere til Økokrim i hytt og pine. Han brøt seg inn i anlegg og stjal fisk som han poserte med på forsiden av tabloidavisene. I lenestolen foran panoramavinduet med utsikt til merdene i vika – fisken kokte sølvblankt i dem – leste Helge J. Fritzøe nyhetsfeeden på telefonen. Fritzøe måtte flire av nekrologene, så proppfulle av patos de var! Og samtidig: Hvordan hadde miljøverneren snust opp alle disse hemmelighetene? Med et halvt øye så han sønnen som trente i bassenget på brygga. Nå gjensto det bare å håpe at ingen begynte å rote i historien om det idiotiske dødsfallet. Men selv ikke miljøvernerens nærmeste virket å ha problemer med å tro på at han hadde ofret livet for en dum hund.