Jeg var på Audiatur-festivalen da de såkalte Panama-papirene eksploderte i media. Deltagerne på festivalen var politisk engasjerte forfattere som Kirill Medvedev, Juliana Spahr og CAConrad, for å nevne noen. Inspirert av opplesningene og foredragene deres, og rasende på bankvesenet, satte jeg meg på hotellrommet og begynte å skrive. Jeg skrev teksten ferdig på toget hjem over fjellene, en sliten søndag.
Min gode venn, kunstneren Markus Stabel, satte boken i all hast. Under en uke senere lå den på Audiaturboks nettside til gratis nedlastning. Boka har aldri eksistert i fysisk format.
Siden den gang har finansvesenet gått fra vondt til verre, og politikken har blitt et enda mer absurd teater. I dag, når Putin drepet hjelpeløse sivile, lurer jeg på hvorfor jeg ikke fortsatte å skrive rasende pamfletter. Ikke fordi de hadde endret noe, men fordi tekstene hadde vært sannere enn det andre jeg har skrevet.
Last ned og les boka her.