Energi: Den vanskelige overgangen
Kapittel 14 i "For sent i tide: Hånd- og hodebok for fellesskap og omstilling i krisenes tid"
Se innholdsfortegnelse og klikk deg inn på kapitlene som alt er publisert her.
Les om “For sent i tide”-føljetongen i innledningen til første kapittel her.
Alle kildene til kapitlene i Håndboken ligger nederst i Del 2: Håndboken.
Energi: Den vanskelige overgangen
Håndverkere, elektrikere og ingeniører vil være en mangelvare i et samfunn der ting slutter å fungere, og reservedeler er en mangelvare. Mange av systemene som styrer husene våre (og andre ting vi er avhengig av) er komplett uforståelige for de fleste av oss.
Vi bør derfor kvitte oss med unødvendige dingser, unngå app-styring og digitale løsninger, og heller installere teknologi som er mest mulig mekanisk og «hackable». Både når det gjelder strøm, vann, varme, bør vi kunne fikse det selv. Hold ting enkelt.
Årsaken til at vi står foran en energinedgang blir forklart i flere kapitler i Hodeboken. Aller mest grunnleggende fører det enorme energiforbruket vårt til ødeleggelsen av jorda, men vi vil fremover også ha problemer med å høste nok energi til å opprettholde den uhyre kompleksiteten samfunnene våre har, siden vi alt har utvunnet energien som er lettest tilgjengelig. Paradokset formuleres i begrepet energifellen.
I dette kapitlet vil jeg samtidig komme med et lite forbehold. Energiløsninger er noe jeg ikke skjønner fullt ut. De er dessuten avhengige av lokale forhold, slik som temperatur og muligheten for “fornybar” strømproduksjon. I Norge er det kaldt om vinteren, vi er simpelthen avhengige av oppvarming, hvilket gjør at vi ikke nødvendigvis kan sammenligne oss med samfunn i tropiske strøk. Det betyr likevel ikke at vi ikke kan la oss inspirere av hvordan de tenker og løser ting. Norge er også velsignet med mange naturlige vannfall, slik at kraft-turbinene i allerede utbygde anlegg, ved hjelp av effektivisering og vedlikehold, bør kunne forsyne oss med strøm.
La oss likevel se på prinsippene til Living Energy Farm (LEF) i Virginia, som jeg nevnte så vidt i del 1, Hodeboken. LEF viser i praksis hvordan energiuavhengighet kan oppnås gjennom smarte, lavteknologiske løsninger, uten å gi avkall på et godt liv.
En av LEFs grunnleggende ideer er å prioritere design fremfor produksjon av energi. Vårt moderne samfunn er bygd på forestillingen om at energien er ubegrenset. Tar du varmefoto av et norsk hus en vinterdag, vil du se røde flekker og striper der varmen lekker som en sil, overalt. Det samme gjelder varmtvann. Jeg er nok ikke alene når jeg spyler teskjeen med ti liter varmtvann for å vaske den. Eller hva med rommene våre? Hvis vi lukket døra mens sola sto på om dagen, ville rommet være varmt om natta.
På Living Energy slipper man ikke ut varmen fra soverommet om dagen, for så å varme det opp om natta. Kjøleskapene er så godt isolert at temperaturen holder seg i mange timer uten ytterligere kjøling. Vanning av åkrene skjer om morgenen, før sola har varmet opp vannet i varmtvannstankene på taket. Senere på dagen, etter at sola har varmet opp vannet, brukes samme system til matlaging, rengjøring og hygiene.
Det er alltid enklere, billigere og mer bærekraftig å bruke mindre energi, enn å produsere mer. Denne grunntanken gjenspeiles i alt LEF gjør, fra husbygging og matlaging, til vannforsyning og andre daglige gjøremål. Til matlaging bruker de kokeapparater og biomasseovner som effektivt bruker lokal ved eller småkvist. Vannforsyningen kommer fra solcelledrevne pumper, og vann lagres høyt for naturlig trykk, noe som fjerner behovet for elektriske pumper til å produsere vanntrykk.
Et viktig teknologisk prinsipp hos LEF er at solenergien brukes direkte som likestrøm (DC), uten invertere som konverterer strømmen til vekselstrøm (AC), eller store batteribanker. Ved å bruke energien direkte når sola skinner, unngår de energitapet ved konvertering, og sparer slik betydelige ressurser. De små batteriene som benyttes, er enkle og kan repareres. De lagrer kun energi til nattlys og kommunikasjon.
Living Energy Farm er ikke bare et eksempel på teknisk innovasjon, men også på sosial organisering. Energien forvaltes i fellesskap, og løsningene er designet slik at alle medlemmer kan vedlikeholde og forstå dem. Det er denne typen lokal kontroll og deltakelse som skaper et reelt motstandsdyktig og bærekraftig samfunn i praksis.
Lokale strømanlegg gir mye bedre avkastning når man er flere brukere. Går flere husstander sammen på tvers av tomter, kan dere bygge komplementære øy-anlegg som gir mer motstandskraft — varianter av mikronettet på Evenstad som jeg fortalte om i Hodeboken. I så fall løfter dere sammen, og kan benytte både vind-, sol- og gass-kilder. I tillegg kan dere drifte felles batteribank for å opprettholde nødfunksjoner.
Energinedtrapping
Richard Heinberg fra Post Carbon Institute har i årevis advart om at vi står foran en «energy descent», altså en nedtrapping av energitilgangen. Dette betyr ikke at energien forsvinner over natten, men at den gradvis blir dyrere og mindre tilgjengelig.
Richard Heinberg har i lang tid jobbet med hele bredden av konsekvensene av overforbruket til menneskene. Her kan du se han gjøre rede for noen av poengene sine. Han står også bak begrepet Peak Everything, fra boka ved sammen navn.
I Norge merker vi allerede kampen om energien godt, noe den hissige debatten om utenlandskabler viser. Samtidig avslører debatten en blindflekk i kulturen: Mens vi krangler om strømprisen, er det én tanke som er utenkelig: å senke strømforbruket.
Dette fikk en bekjent demonstrert da han hadde satt av en helg for å jobbe på hytta til en kompis. Dette var midt på vinteren. De ankom hytta sent fredag kveld, snøen glitret som krystall og månen hang lav og gul over fjelltoppene, og spiste take-away fra restauranten som serverte Oslo-folket som strømmet til hyttegrenda hver helg. Etter maten skjedde det noe underlig. Hytteeieren gikk ut på terrassen og dro av lokket på badestampen, hvorpå en sky av damp steg opp i den blå frostnatta. Det viste seg at han hadde stampen på trettifem grader året rundt, slik at han kunne hoppe rett i det varme vannet idet han ankom hytta si. Et vilt energisluk, verken mer eller mindre.
Kris De Decker, grunnleggeren av Low-Tech Magazine, mener at energinedtrapping ikke er lik tilbakegang. I stedet bør vi se det som en bevisst overgang til systemer vi forstår og kan vedlikeholde selv. Når vi lager maten på vedovnen heller enn den elektriske komfyren — siden vi uansett fyrer i vedovnen denne kalde vinterettermiddagen — eller skifter ut tørketrommelen til fordel for tørkesnor, fjerner vi ikke bare sårbarhet, vi gjenvinner samtidig kontroll. Lavteknologi er ikke nostalgi, men sunn fornuft i en verden med langt færre garantier enn vi har vært vant til å ha.
De Decker lever som han lærer, og bor i et solcelledrevet hjem i Barcelona. En konsekvens av energivalgene hans, er at nettsiden hans bare er tilgjengelig når sola skinner. Han hevder ikke at det er enkelt å leve slik, men å leve lett og enkelt er heller ikke målet hans. Han ønsker mening og kontakt. Når mørket faller på, slukner datamaskinen og han går ut og treffer venner, eller leser bok i skinnet fra et stearinlys.
Et lavteknologisk liv er samtidig et sunt liv. Tenk: Hva skal du med el-sykkel når en gammeldags sykkel er lett å reparere, gir god trim, er billigere i innkjøp, og ikke minst fungerer uten å måtte bli ladet opp? Ofte får du slike vifte-effekter av å nedskalere: Det er billigere, sunnere, og det setter deg i kontakt med omverdenen rundt deg.
For å trappe ned energiforbruket må vi tenke lagvis om energi:
Første lag: Før du investerer i alternative energikilder, kutt forbruket. Dette kan innebære å isolere boligen.1 Vurder om du trenger alle elektriske apparater. Redesign livet ditt for lavere energibruk.
Andre lag: Passive løsninger. Sørg for at huset fanger solvarme om vinteren. Plant løvtrær som gir skygge om sommeren, men slipper inn sol om vinteren. Bruk termisk masse, for eksempel kleberstein, som varmelagring. Dette er løsninger som krever minimalt med vedlikehold.
Tredje lag: Aktive, enkle systemer. Solceller, vindturbiner, vannhjul. Hva dere går for her, vil være avhengig av lokale forhold. Velg enkle systemer med færrest mulig komponenter som kan feile. Unngå høyteknologiske, «smarte» løsninger.
Historisk sett har lokalsamfunn alltid utnyttet lokale energiressurser. Før elektrisiteten kom til Norge, brukte vi vannkraft til møller, sagbruk og andre mekaniske anvendelser. Denne kunnskapen kan gjenoppdages og moderniseres.
Praktisk energisikring
Hvis du har råd, bør du gjøre noe som sikter mot nedtrapping og lokal energisikkerhet. Tenking er forberedelsen som må til, men før du gjør, har det ikke skjedd noen ting.
Hode og hender må kobles sammen igjen, for å gjenta denne bokens grunntanke.
For en typisk norsk husholdning, bør fokuset i praktisk energisikring være på:
Varme: Vedfyring er den mest pålitelige løsningen. Sørg for en effektiv vedovn, helst en masseovn som lagrer varme. Ha minst ett rom som kan varmes opp uavhengig av strøm.2
Elektrisitet: Et enkelt solcellesystem, eventuelt med batterilagring. 1000-2000 watt er nok til belysning, kommunikasjon og grunnleggende behov. Vurder å velge 12V eller 24V systemer som er enklere å vedlikeholde uten elektrikerhjelp.
Matlaging: Ha minst to alternativer, for eksempel gass og ved/kull. Vurder hvilken ovn som er mest hensiktsmessig der du bor, og til hvilken bruk du trenger den til. Det finnes flere forskjellige ovn-teknologier, som også kan redusere vedforbruket mye.
Husk reservedeler som kan erstatte det som går i stykker (vekselrettere, brytere, m.m.).
Om prosjektet
For sent i tide: Fellesskap og omstilling i krisenes tid er resultatet av årevis med lesing, skriving og aktivisme, kort og godt forsøk på å forstå de enorme problemene vi står i.
Men det er også en bok om løsninger. Derfor består den av to deler:
– Hodeboken: om klima, natur, energi, sammenbrudd og systemisk sårbarhet.
– Håndboken: om motkraft, jord, fellesskap, lokal mat, lavteknologi og menneskelig styrke.
Etter mye sort realisme i Del 1, Hodeboken, har vi nå kommet til Del 2, Håndboken. Her får du oppskriften på handlekraft, mening og fellesskap, og ikke minst selvforsyning.
Neste post publiseres 23. juli:
Der kan du lese …
Kapittel 15: Ressursforvaltning
Abonner på nyhetsbrevet, så får du de neste kapitlene rett i innboksen.
Hvis denne teksten traff deg – del den gjerne videre. Jeg er ikke på sosiale medier, så deling er den eneste måten denne digitale boka kan finne vei til flere.
Husk: Vi er ikke alene. Men vi har dårlig tid.
Forhåpentligvis er det ikke for sent å være ute i tide.
Men ikke kast panelet på huset til fordel for nytt med mindre det faktisk er pill råttent. Mange forsøk på bærekraftige løsninger har øynene stivt fiksert på sluttsummen, uten å se helheten. Man tenker kun på strømregningen når huset står der, ferdig oppusset, på grensen til flunkende nytt. Men har du hugget en skog for å komme dit, er det umulig å få ressursregnskapet til å gå i null. Du har ødslet enorme ressurser.
Sørg for at du kan åpne dører slik at vannrør ikke fryser i kuldeperioder, da det i tillegg er ekstra sannsynlig med høye strømpriser eller black out på strømnettet.